Generalisert angst

Personer rammet av generalisert angst opplever seg sterkt plaget av uro og bekymring over en periode på uker og måneder. Disse bekymringene har ikke rot i én enkel kilde, men retter seg mot mange aspekter av deres daglige liv som økonomi, arbeid, familie og helse. I en slik tilstand blir angsten selv en kilde til mer angst. Man bruker mye tid til å frykte at angsten ikke skal gå over, at den skal bli verre, at man skal få livet sitt ødelagt av den, også videre.

Personer med angst har betydelig behov for å snakke med andre om sine bekymringer. Andre ting som man vanligvis har interessert for, kan i en slike periode få underordnet betydning. I de fleste tilfeller opplever personer rammet av angst at andre har begrenset forståelse for deres bekymringer. Familie og venner kan synes at bekymringene er overdrevne eller grunnløse.

Ved generalisert angst vil man typisk merke økt hjertebank og muskelspenninger. Over tid kan man også få smerter i skuldrene og nakken. Som regel vil man merke at appetitten blir svekket. Det samme gjelder for søvnkvaliteten. Grubling og kroppslig uro kan gjøre det vanskelig å sovne og å få god søvn. Svimmelhet og kvalme er også vanlige konsekvenser av angst. Følelsesmessig vil man i tillegg til uro ofte merke økt irritabilitet, trist/labilitet og redusert tålmodighet.

Mange med angst får «sjekkeadferd», det vil si at de kan bli veldig opptatt av å stadig sjekke om angsten er til stede, og om den er blitt bedre eller verre fra dag til dag.

Angstsyklusen varierer fra person til person. Noen kan merke at angsten er sterkest om morgenen for så å gradvis bli bedre utover dagen. Andre kan ha det på motsatt måte. Noen vil i en angstperiode merke at uroen er tilstede hele tiden mens andre kan merke at den kommer og går.

Panikklidelse

Panikk er en kraftig form for angst som varer i en begrenset periode, ofte i noen minutter. Panikkanfall kan inntreffe kun en gang eller være gjentagende. I en slik tilstand vil man merke en svært kraftig uro og usedvanlig sterke kroppslige reaksjoner som kan få en til å bli redd for å besvime eller å dø.

Du kan lese mer om denne angstformen i en egen artikkel. Klikk her for å gå til artikkelen.

Sosial angst

Personer rammet av sosial angst opplever sterk og hemmende uro i situasjoner hvor de må forholde seg til andre mennesker, og da spesielt mennesker som de ikke kjenner så godt.

Du kan lese mer om denne angstformen i en egen artikkel. Klikk her for å gå til artikkelen.

Tvangslidelse (OCD)

Tvangslidelse, også kalt «obsessive compulsive disorder (OCD)» har mange symptomer til felles med generalisert angst. Den største forskjellen er likevel at personer rammet av tvangslidelse har påtrengende tanker om å utføre en adferd eller rituale. Denne trangen er kraftig og vanskelig å stå i mot, spesielt fordi man reduserer for en periode angsten ved å gjennomføre ritualet. Et eksempel på tvangstanker kan være gjentatte tanker om å være skitten eller å ha pådratt seg farlige bakterier, noe som fører til at personen føler seg nødt til å vaske seg selv eller hjemmet sitt om og om igjen.

Du kan lese mer om denne angstformen i en egen artikkel. Klikk her for å gå til artikkelen.

Fobisk reaksjon

Personer rammet av fobisk angst har sterk redsel rettet mot en konkret gjenstand eller aktivitet som kan virke invalidiserende så lenge de er i nærheten av kilden til deres uro. Forøvrig fungerer man normalt uten å ha angstplager. Typiske eksempler på slike gjenstander og aktiviteter kan være redsel for dyr eller å ta heis. Men i prinsippet kan fobien rette seg mot mange forskjellige ting.

Du kan lese mer om denne angstformen i en egen artikkel. Klikk her for å gå til artikkelen.

Posttraumatisk stresslidelse

Posttraumatisk stresslidelse (PTSD) inntreffer som reaksjon til en usedvanlig negativ opplevelse, som for eksempel ulykke og vold. Problemet kan også oppstå etter å at man har vært vitne til at andre personer er blitt utsatt for denne typen ulykker. Personer rammet av PTSD viser symptomer som sterk uro, påtrengende minner og sanseinntrykk som relaterer seg til det som de har opplevd, depresjon, dårlig søvn, med mer.

Du kan lese mer om denne angstformen i en egen artikkel. Klikk her for å gå til artikkelen.

Sykdomsangst

Mennesker rammet av sykdomsangst (også kalt hypokondri) har en sterk og gjentagende redsel for å bli rammet av sykdom. Uroen og bekymringen fortsetter til tross for at man får avkreftet mistankene gjennom medisinske sjekk.

Du kan lese mer om denne angstformen i en egen artikkel. Klikk her for å gå til artikkelen.

Psykolog (psykoterapi)

Psykoterapi («kurerende samtaler») er en behandlingsform som tar sikte på å helbrede psykiske lidelser eller å løse et psykologisk problem gjennom samtaler mellom en psykolog og en pasient. Samtalene følger en delvis fast struktur og psykologen vil underveis benytte sin kunnskap til å hjelpe pasienten til å oppleve reduserte plager gjennom positive endringer i følelser, tanker og handlinger.

Det viktigste målet med behandlingen er naturligvis å hjelpe pasienten til å bli kvitt angsten og gjenvinne et normalt følelsesliv. Dette målet nås gjennom et systematisk arbeid med følelser og ervervelse av ulike strategier for å redusere grubling og bekymring.

Medikamentell behandling

Generalisert angst kan også behandles farmakologisk. De to mest benyttede typer medikamenter er benzodiazepiner og anti-depressiva. Førstnevnte type medisiner er hurtigvirkende, men har kun effekt så lenge medisinene er i kroppen. I tillegg er de avhengighetsskapende. Derfor må de ansees å være en midlertidig løsning. Anti-depressive medisiner har i mange tilfeller også effekt på angstlidelser. De er ikke vanedannende og kan derfor brukes over lengre tid. Ved generalisert angst benyttes medisiner i de fleste tilfeller i kombinasjon med psykoterapi.

Andre typer tiltak

I tillegg til behandling av plagene, fins det en rekke andre tiltak som en kan forsøke. Dette kan dreie seg om vidt forskjellige ting som fysisk aktivitet, omlegging av kosthold, yoga, meditasjon, og alternative behandlinger som akupunktur, hypnose, med mer. Erfaringen er at det varierer sterkt fra person til person hvor mye denne typen tiltak hjelper. Det går derfor ikke an å komme med generelle anbefalinger. Det må likevel legges til at mange med angst ofte får glede av å supplere behandling med ett eller flere tilleggstiltak ut fra personlige preferanser.

Bedringsutsikter

Prognosen for behandling av generalisert angst er god. Det fins imidlertid ingen standardbehandling som virker likt for alle. De fleste pasienter føler seg hjulpet enten med psykoterapi, medikamentell behandling eller en kombinasjon av disse to. Flere studier har imidlertid vist at effekten av medikamentell behandling alene er noe svakere enn ved psykoterapi. I tillegg er tilbakefallsraten av angst høyere ved førstnevnte type behandling enn ved psykoterapi eller kombinasjonsbehandling.