Arbeidsnarkoman

Arbeidsnarkomani (også kalt arbeidsavhengighet) er et uttrykk som brukes om personer som over en lengre tidsperiode jobber svært mye. Slike personer kjenner en sterk trang til å arbeide mest mulig, og har vanskelig for å ta fri fra jobben.

Det finnes ingen sikre tall på hvor stor andel av befolkningen er rammet av arbeidsnarkomani. Problemet forekommer i de fleste yrker, men er mest utberedt blant personer med høyere utdannelse i stillinger med mye ansvar. Både menn og kvinner blir rammet.

Det å jobbe mye har høy status i visse kretser. Mange arbeidsgivere belønner ansatte som jobber hardt. Men for den rammede, er arbeidsavhengighet en alvorlig plage. Tilstanden forårsaker både fysiske, psykiske og sosiale problemer.

 

Arbeidsnarkomani har to faser

Arbeidsnarkomani har flere fellestrekk med andre former for avhengighet. Tilstanden har to faser. I den første fasen får man en ruslignende følelse av å jobbe. Når man øker arbeidsmengden, utsetter man kroppen for en belastning. Den reagerer først med økt mobilisering. Det frigjøres hormoner som gir en følelse av velvære. Man får økt energi og føler at det er gøy å jobbe.

Men som med andre typer rusmidler, utvikler man gradvis toleranse. Man må jobbe stadig mer for å få den samme rusfølelsen som man tidligere fikk av mindre innsats. Samtidig blir alle andre aspekter ved livet enn jobben uinteressante og lite stimulerende. Man lengter hele tiden etter å jobbe for å få den ruslignende følelsen.

Fase to starter når kroppen er blitt overbelastet. Den arbeidsavhengige oppdager plutselig at han eller hun er konstant sliten, trøtt og energifattig. Jobben er ikke gøy lenger. Samtidig får vedkommende dårlig samvittighet, og blir redd for ikke jobbe nok. Typiske reaksjoner i fase to er angst, bekymring, panikkanfall, tvangstanker, søvnplager og depresjon.

Muskelsmerter, urolig mage, hjertebank, nummenhet og dårlig matlyst er vanlige fysiske reaksjoner i denne perioden. For den som er arbeidsnarkoman innebærer fase to at man må sykemelde seg fra jobben, ofte i en lengre periode på flere måneder.

Arbeidsnarkomani har i tillegg negative sosiale konsekvenser. Neglisjering av familie og venner til fordel for arbeid, medfører ofte samlivsproblemer og tap av vennskap. I verste fall kan samlivsbrudd og sosial isolasjon bli en realitet for den rammede.

 

Typiske kjennetegn på arbeidsnarkomani

Som nevnt innledningsvis, er det fremste kjennetegnet på at man er arbeidsnarkoman den stadige trangen til å jobbe så mye som mulig. Den avhengige tar tid fra familieliv, fritidsaktiviteter og sosialt samvær for å jobbe.

I tillegg til lange arbeidsdager, vil den avhengige fortsette å jobbe hjemme på kveldstid og i helger. Det er også typisk at vedkommende gjør seg tilgjengelig på telefon og e-post på fritiden. Enkelte opplever til og med at de våkner midt på natten med en sterk trang til å sjekke e-posten.

Et annet kjennetegn på arbeidsavhengighet er forandring i humøret. Den avhengige fremstår for andre som innesluttet og mentalt fraværende. Når det oppstår situasjoner som forhindrer vedkommende fra å jobbe, vil han eller hun bli lett irritert, stresset, urolig og utålmodig. Han eller hun får lav frustrasjonstoleranse, og selv små forsinkelser eller uforutsette hendelser som kommer i veien for å jobbe, vekker sinne og frustrasjon.

Mange med arbeidsavhengighet er innerst inne klar over at de har et problem, men danner seg ulike forsvarsmekanismer for å undertrykke det. Hvis noen konfronterer dem med problemet, vil de reagere med bortforklaringer og unnskyldninger. Vedkommende vil for eksempel si at det er bare gøy å jobbe, eller at den store arbeidsmengden er bare for en begrenset periode.

I noen tilfeller blir arbeid en flukt fra andre problemer i livet. For eksempel kan man jobbe mye for å undertrykke sorgen etter tap av et familiemedlem. I andre tilfeller kan man jobbe overtid for å rømme fra konflikter i ekteskapet.

Arbeidsnarkomani er en type avhengighet der man får en ruslignende effekt av å jobbe.
Arbeidsnarkomani er en type avhengighet der man får en ruslignende effekt av å jobbe.

 

Årsaker til arbeidsnarkomani

Personlighet

Personlighetstrekk er den viktigste årsaken til utvikling av arbeidsavhengighet. Å jobbe blir en mestringsstrategi for personer som enten opplever mye indre uro eller som har høye ambisjoner.

For mange er ekstrem arbeidsinnsats en måte å håndtere angst og usikkerhet på. Personer i denne kategorien går med stadig bekymring for å miste jobben, ikke være gode nok, ikke klare seg økonomisk, eller ikke innfri forventningene til arbeidsgiver. De forsøker å bli kvitt bekymringene ved å jobbe hardt. Positive tilbakemeldinger fra sjefen som følge av hardt arbeid har en dempende effekt på uroen, men på sikt blir problemet verre. Den som er arbeidsnarkoman må jobbe stadig hardere for å få positiv oppmerksomhet. Å jobbe hardt blir dermed en velment, men destruktiv måte å håndtere lav selvtillit og usikker identitet på.

 

Ambisjoner

Den andre hovedårsaken til arbeidsavhengighet er høye ambisjoner. Personer i denne gruppen er i mindre grad plaget av indre uro. Til gjengjeld er de sterkt motivert til å klatre karrierestigen, få større utfordringer, eller tjene mer penger. Problemet oppstår når disse ambisjonene kommer ut av kontroll, og de jobber så hardt at deres helse settes i fare.

Felles for alle arbeidsavhengige er at de har vansker med å trekke tydelige grenser mellom arbeid og privatliv. De overser viktigheten av å leve et balansert liv. Arbeidet stjeler det meste av deres oppmerksomhet. De ignorer tilbakemelding fra andre, og faresignaler fra egen kropp. Konsekvensen blir at de fortsetter denne ekstreme livsstilen helt til kroppen blir utmattet. Da får den arbeidsavhengige ikke annet valg enn å slutte å jobbe.

I tillegg til personlighet, er arbeidsmiljø en viktig årsak til utvikling av arbeidsavhengighet. Mange personer jobber i bedrifter hvor hardt arbeid har høy status og bli promotert som en god ting. Ansatte som jobber mye blir belønnet med positiv oppmerksomhet og forfremmelse. Det oppstår en konkurransementalitet hvor det gjelder å være den som jobber hardest. Den langsiktige konsekvensen for slike bedrifter er ineffektivitet og høy grad av sykefravær blant de ansatte.

 

Hva kan man gjøre med problemet?

Enkelte arbeidsavhengige innser på et tidlig stadium at de har et alvorlig problem. Da klarer de å løse problemet selv ved å innføre endringer i livsstilen. De fleste trenger imidlertid profesjonell bistand for å komme seg ut av avhengigheten.

Arbeidsnarkomane som søker hjelp hos oss, kan deles i to grupper. I den første gruppen er personer som kontakter oss fordi de har fått «ultimatum» fra ektefelle eller andre familiemedlemmer som ikke lenger finner seg i den rammedes livsstil. En forutsetning for å kunne hjelpe personer i denne gruppen, er at de selv innser at de har et problem og er motiverte til å løse det.

Den andre gruppen utgjøres av personer som har nådd fase to i sin avhengighet. De rapporterer om plager knyttet til utmattelse, angst og depresjon. Personer i denne gruppen søker som regel hjelp etter eget initiativ. De er selv motiverte til å løse problemet.

Behandling ved HelpLink psykologsenter

Hos HelpLink organiserer vi behandlingen etter modellen til psykologen James Prochaska. Denne modellen har vist seg å være meget effektiv i behandling av ulike typer avhengighetsproblematikk. Den består av følgende fem trinn:

 

1. Prebevissthet

I den første fasen av behandlingen er bevisstgjøring av problemet i fokus. Den som er arbeidsnarkoman trenger i mange tilfeller å innse at han eller hun har et stort problem som ikke kommer til å forsvinne av seg selv. Psykologen og pasienten jobber for å identifisere forsvarsmekanismer blir brukt for å utsette å ta tak i problemet.

 

2. Bevissthet

Etter at problemet er tilstrekkelig bevisstgjort, utforsker man følelser og tanker som er drivkraften i avhengigheten. Her blir overdreven jobbing sett på som et mislykket forsøk på å mestre underliggende indre konflikter hos den arbeidsavhengige. Pasienten og psykologen jobber for å finne konstruktiv å håndtere disse konfliktene på.

 

3. Forberedelse

I denne fasen planlegger man konkrete tiltak og omlegging av livsstilen. Den som er arbeidsnarkoman lærer seg teknikker for å håndtere stress og uro knyttet til jobben. Pasienten øver seg på å trekke grense mellom jobb og privatliv, og gjenetablere en balansert livsstil.

 

4. Handling

Etter at konkrete tiltak er planlagt, setter man dem til verks. De første erfaringene fra praksis avgjør om forandringene har virket etter hensikt, eller om man trenger å justere dem. Psykologen hjelper den som er arbeidsnarkoman å se hvorfor vedkommende har utviklet dette problemet, og hva slags underliggende følelsesmessige konflikter å arbeide i ekstreme mengder er forsøk på å løse opp i. Og ikke minst lærer den som er arbeidsnarkoman sunnere måter å løse disse konfliktene på.

 

5. Vedlikehold

Etter at jobben med de 4 første fasene er kommet i gang, vil den arbeidsavhengige merke en gradvis bedring i sin tilstand. Stresset, uroen, utmattelsen og nedstemtheten forbedrer seg. Det er likevel fare for falle tilbake til gamle vaner. Å jobbe aktivt med å forebygge tilbakefall blir derfor et sentralt ledd i behandlingen.

 

Kan man overvinne arbeidsnarkomani?

Arbeidsnarkomani er et pågående forskningstema. Flere studier har imidlertid dokumentert at psykologbehandling kan ha meget god effekt.

Vår erfaring er at de fleste som rammes av arbeidsavhengighet, har godt utbytte av behandling. Men positivt utfall av behandlingen forutsetter at den rammede erkjenner at hun eller han har et problem. Det er også viktig å ha realistiske forventninger. Arbeidsavhengighet er en tilstand som det tar tid å komme ut av. Det finnes dessverre ingen kjappe løsninger på problemet.

Timebestilling

Skriv litt om deg selv og hva du ønsker hjelp med. All informasjon vil bli lagret på et trygt sted og behandlet med konfidensialitet. Mangelfulle henvendelser besvares ikke.

22 60 00 30

Hverdager mellom 08-17

Addresse Solligata 2, 0254 Oslo

E-post post@helplink.no

Lukk meny