Plager som kommer av panikkanfall

Sekundære plager som følge av panikkangst er bekymring og redsel for at anfallet skal inntreffe på nytt. Mange begynner med sjekkeadferd der selv små forandringer i kroppen får stor oppmerksomhet og blir tolket som tegn på at et nytt panikkanfall er på vei. I tillegg bekymrer man seg for å være rammet av en alvorlig sykdom. Det er ikke uvanlig at personer med panikklidelse gjentatte ganger oppsøker lege for medisinsk sjekk og får hver gang høre at legen ikke finner noe fysisk galt.

Konsekvenser av panikklidelse

Ved panikklidelse blir behovet for å ha kontroll stort. Det å kunne ha fluktmuligheter og rask tilgang til medisinsk hjelp blir psykologisk viktig for den rammede. Som et ledd i dette er det derfor vanlig å unngå offentlige rom og andre steder der mange mennesker befinner seg.

Folk med panikkangst unngår ofte kollektiv transport, i frykt for å ikke kunne komme seg unna hvis et anfall skulle inntreffe. Mange slutter også å kjøre bil selv av samme årsak. Det å være i situasjoner hvor man har ansvar eller må prestere blir generelt noe som man ønsker å slippe. Typisk blir man også redd for at panikkanfallene skal bli så overveldende at man blir «gal» eller mister kontroll over sin egen adferd og kommer i fare for å skade seg selv eller andre. Men i realiteten skjer dette sjelden eller aldri.

Sosial isolering, depresjon, søvnproblemer og forstyrret apetitt er andre plager som kan komme som følge panikkangst.

Behandling

Psykolog

Panikk er en vanlig psykisk plage som omlag 10 prosent av befolkningen opplever minst en gang i løpet av livet. Derfor er det også en av de psykiske sykdommene som psykologer jobber mest med.

Psykologbehandling tar sikte på å helbrede panikk gjennom strukturerte og målrettede samtaler mellom psykolog og pasient. Samtalene følger en delvis fast struktur og psykologen vil underveis benytte sin kunnskap til å hjelpe pasienten til å oppleve reduserte plager gjennom endringer i følelser og tanker.

Sentrale ledd i behandling av panikk vil typisk være:

• Å hjelpe pasienten til å få begrense bekymringene for panikkanfall og å få trygghet på at slike anfall, skjønt svært ubehagelige, ikke er farlige.
• Å utstyre pasienten med verktøy til å håndtere og forebygge panikk.
• Å undersøke underliggende tanker og følelser som har bidratt til å skape panikken i utgangspunktet, slik at man kan forstå dem bedre og unngå panikk i fremtiden.

Medikamentell behandling

Det fins ikke medisiner laget spesifikt for å behandle panikk. Det er imidlertid mulig å bruke antidepressive midler. Studier viser at slike medisiner i mange tilfeller er effektive også ved panikklidelse. Effekten er riktignok noe lavere enn psykologisk behandling og tilbakefallsraten høyere. Derfor er det vanlig å benytte slike medisiner i kombinasjon med psykologbehandling.

Angstdempende medisiner (benzodiazepiner) er hurtigvirkende, men er svært vanedannende og med kortvarig i effekt. Slike medisiner kan derfor vurderes å bli brukt kun i en begrenset, akutt fase.

Bedringsutsikt

Panikk er en av de psykiske plagene med best prognose for bedring. Studier viser at 70-90 prosent av rammede opplever at symptomene er helt borte eller atskillig bedre innen uker eller få måneder etter at behandlingen er satt i gang.