Ofte ser man at problemene starter tidlig i livet, gjerne i tenårene. De som rammes av denne lidelsen opplever at deres følelser ofte snur fra den ene ekstreme til den andre. En dag kan man føle seg glad, lett til sinns og se optimistisk på fremtiden. Neste dag kan humøret tilsynelatende uten grunn forandres til det motsatte – man føler seg trist og ser mørkt på livet sitt. Andre ganger igjen er man lett irritabel, og selv små ting kan få en til å bli svært sint og ”eksplodere”.

Relasjoner til andre er ofte preget av et kjærlighet-hat-mønster. En dag kan man oppleve partner eller venner som snille og omsorgsfulle. Dette kan plutselig og uten spesielle årsaker snu slik at de samme personer kan nå oppleves som slemme, urettferdige, dumme, eller lignende.

På dårlige dager har man også lav terskel for å føle seg såret eller avvist av andre. Mange beskriver seg som tomme innvendig, og de kan bli svært usikre på hvem de er og hva de ønsker seg. For eksempel kan man i det ene øyeblikket ønske å forlate alt og alle, for deretter å bli engstelig for selv å bli forlatt og ensom.

En annen konsekvens av disse følelsesmessige svingningene er i mange tilfeller impulsive handlinger. I perioder kan man vise risikofylt adferd som bruk av ulovlige rusmidler, seksuell omgang med fremmede, risikofylt adferd i trafikken, og lignende. En del får også et problematisk forhold til mat og egen vekt, og dette kan i noen tilfeller utvikle seg til å bli en spiseforstyrrelse. Det forekommer også at mange viser selvskadingsadferd og kan i virkelig tunge dager forsøke å ta sitt eget liv.

Psykolog (psykoterapi)

Psykoterapi («kurerende samtaler») er en behandlingsform som tar sikte på å helbrede psykiske lidelser eller å løse et psykologisk problem gjennom samtaler mellom en psykolog og en pasient. Samtalene følger en delvis fast struktur og psykologen vil underveis benytte sin kunnskap til å hjelpe pasienten til å oppleve reduserte plager gjennom positive endringer i følelser, tanker og handlinger. Sentrale tema i behandling av Borderline personlighetsstruktur vil som regel være:

• Hjelpe pasienten til økt forståelse og bedre bruk av egne følelser. På denne måten vil man kunne ”styre” egne følelser før de utvikler seg til å bli ekstreme og uhåndterbare.

• Hjelpe pasienten til en bedre forståelse av andre personers følelser og motiver, og til å kommunisere mer effektivt med venner og familie.

• Hjelpe pasienten til å stole mer på seg selv og finne egen identitet.

Medikamentell behandling

Det fins ikke medisiner for behandling av Borderline personlighetsstruktur. Medikamentell behandling kan i noen tilfeller brukes mot symptomer som angst og depresjon som medfølger denne lidelsen.

Bedringsutsikter

Prognosen for behandling av Borderline personlighetsstruktur er oppløftende. Studier har vist at psykoterapi (eventuelt i kombinasjon med andre tiltak) er til stor hjelp for mange. Bedringen synes også å ha en langtidseffekt. Forskning har vist at 60-70 prosent av pasientene rapporterer å ha det langt bedre 1-2 år etter å ha startet en behandling. Det samme tallet er 90% når oppfølgingen er gjort etter 10 år. Man bør imidlertid være oppmerksom på at behandling av Borderline i de fleste tilfeller krever lengre tid sammenlignet med mange andre psykiske plager.