Sosial angst
Sosial angst (også kalt sosial fobi) er sterk følelse av uro og ubehag i sosiale situasjoner. Problemet oppstår spesielt når man befinner seg blant grupper med mennesker. Noen eksempler på hvor angsten kan oppstå er fester, arrangementer, jobb, skole, kino eller til og med i samvær med slektninger og venner.
Sosial angst rammer både menn og kvinner. Problemet starter som regel tidlig i livet, ofte i tenårene. Lidelsen rammer omtrent 5-10 prosent av befolkningen.
Hva er egentlig sosial angst?
Personer som er rammet av sosial angst, frykter at andre er strenge og dømmende. Dette gjelder først og fremst mennesker som de ikke kjenner godt. De er redde for å bli kritisert, sett ned på, eller latterliggjort av andre. Denne frykten for å bli mislikt, er ofte kombinert med et sterkt ønske om nettopp å bli likt av andre.
Forøvrig har sosial angst ingenting med manglende intelligens å gjøre. Personer med denne plagen er like smarte og kompetente som andre. Faktisk finnes det mange eksempler på suksessfulle og berømte personer som har slitt med sosial angst. Dette inkluderer forfattere, forskere, skuespillere, politikere og idrettsutøvere.
Personer som lider av sosial angst vet ofte selv at deres uro er overdrevet, og at deres teorier om hva andre tenker er urealistiske. Men ettersom problemet sitter først og fremst i følelsene og gir sterke fysiologiske ubehag, er det ikke lett å tenke seg ut av problemet med fornuft og logikk.
Kroppslige reaksjoner
Personer med sosial angst kjenner ofte at uroen starter allerede i forkant av noe sosialt som de skal delta på. Ubehaget blir stadig sterkere, og når en topp innledningsvis under selve situasjonen. Mange gruer seg i timer eller dager på forhånd. Folk med sosial angst kan begynne å grue seg lang tid i forveien hvis de for eksempel skal gå på et bryllup eller jobbintervju.
I tillegg til følelse av ubehag og uro, er typiske reaksjoner på sosial angst kaldsvette, rødme, klamme hender, tørr munn, spenninger i nakken, svimmelhet, hjertebank, skjelven stemme og urolig mage. Sosial angst kan over tid medføre kroniske plager som smerte i nakke og rygg, og irritabel tarm.
Psykologiske kjennetegn
Personer med sosial angst havner ofte i grubling og tankekjør som de synes er vanskelig å «skru av». De bruker mye tid på å spekulere hvordan andre oppfatter dem. De prøver å finne ut hvordan de skal fremstå og oppføre seg for å unngå å bli tenkt negativt om av andre.
I tillegg er de svært selvkritiske, og har lett for å finne feil og mangler ved seg selv. Folk med sosial fobi bruker i etterkant av sosialt samvær mye tid på å analysere hva de selv eller andre sa, hvordan de ble oppfattet av andre, angre seg på ting de sa eller gjorde, etc. Som regel konkluderer de med at de dummet seg ut, og at andre mislikte dem. Den selvkritiske indre stemmen resulterer i et kronisk dårlig selvbilde og mangel på selvhevdelse.
Hvordan håndterer personer med sosial angst sine plager?
Mennesker med sosial angst er, forståelig nok, veldig opptatt av å slippe å kjenne på uroen. Den vanligste mestringsstrategien blir dermed å unngå det som utløser angsten.
De gjør alt de kan for å ikke skille seg ut i gruppen, eller å ta plass. På denne måten ønsker de å unngå negativ oppmerksomhet. I mange tilfeller betyr det at de oppfører seg bare i tråd med andres forventninger, sier så lite som mulig, kler seg i anonyme klær, også videre.
Hvis angsten blir sterk nok, unngår de sosiale situasjoner så ofte de kan. I verste fall kan en person med sosial angst bli sosialt isolert, deprimert og ensom. De ender opp i en uforløst situasjon der deres ønsker og ideer ikke får styre deres liv.
Unngåelse og anonym væremåte har ofte en kortvarig dempende effekt på uroen. Men slike strategier løser ikke problemet på sikt. Tvert i mot blir lidelsen ofte verre over tid. I verste fall kan det resultere i ensomhet, arbeidsledighet og meget lav livskvalitet.
De kommer i en ond sirkel. Redselen for å dumme seg ut, medfører at de holder en lav profil og tar lite sosialt initiativ. Men andre mennesker oppfatter dem som uinteresserte eller overlegne. Dette fører på sin side til at de får lite kontakt med andre. I neste omgang blir det hele en selvoppfyllende profeti der personen med sosial angst tolker andres adferd som en bekreftelse på atde ikke er likt av andre.
De fleste med sosial angst vil trenge profesjonell bistand til å bryte ut av dette mønsteret.
Behandling
Psykolog
Av tilgjengelige behandlingsformer, er antagelig psykolog den mest effektive for sosial angst. Psykologen hjelper pasienten til å skape positive endringer i følelser og bryte med negative tankemønstre. I behandlingen vil et viktig tema være hvordan å håndtere angst og uro i sosiale situasjoner på en konstruktiv måte for å på sikt å bli kvitt symptomene.
Behandling av sosial angst har fokus på å hjelpe pasienten til å få økt trygghet og forbedret selvtillit. Når den rammede stoler mer på seg selv, og begynner å leve i samsvar med indre verdier og ønsker, vil det bli lettere å relatere seg til andre personer, og møte dem som likeverdige.
Medikamentell behandling
Det fins ikke egne medisiner for sosial angst, men antidepressiva kan brukes. Studier viser at slike medisiner kan være til god hjelp for mange. Andre biologiske intervensjoner som for eksempel piller og kirurgisk inngripen mot rødme viser seg å være uten betydelig virkning.
Bedringsutsikter
Som med flere andre angstlidelser, har sosial fobi god prognose. Flere studier har vist at gjennom riktig behandling, og med hjelp av pasientens egen innsats og tålmodighet, vil de fleste oppleve betydelig bedring. Mange vil merke at problemene blir helt borte.
Timebestilling
Skriv litt om deg selv og hva du ønsker hjelp med. All informasjon vil bli lagret på et trygt sted og behandlet med konfidensialitet.
Dersom du ikke har hørt fra oss innen 24 timer, sjekk om svaret har havnet i søppelkassen til e-posten din.
Mangelfulle henvendelser besvares ikke.