Hva kjennetegner sykdomsangst?

Som nevnt innledningsvis, har personer med sykdomsangst tilstand fått kraftig forhøyet oppmerksomhet rettet mot sin kropp. Selv små og forbigående forandringer står i fare for å bli tolket som starten på en alvorlig sykdom. Dette vekker naturligvis sterk uro og bekymring, noe som i seg selv gjør det vanskelig å ikke tenke på sykdom.

Som følge av dette vil man gjentatte ganger oppsøker lege, uten at legen finner noe galt gjennom medisinske sjekk. I etterkant av å ha fått utelukket én sykdom, forflytter bekymringene ofte seg til en annen sykdom. Andre ganger virker ikke medisinsk sjekk hos én lege betryggende. Frykten for å være syk slipper ikke tak, og man oppsøker en annen lege for ny kontroll.

I tillegg til uro og bekymring, er konsekvensene av vedvarende sykdomsangst at man bruker store deler av sin tid på å lese om sykdommer. Det er ikke uvanlig at de med sykdomsangst bruker flere timer hver dag til å søke på informasjon om sykdom på internett.

Personer med sykdomsangst blir sittende fast i en ond sirkel. På den ene siden forteller følelsene dem at noe er alvorlig galt. Mens på den andre siden ønsker de, meget forståelig, trøst og forsikring om at alt er i orden. Legebesøk eller informasjon på internett kan virke betryggende på kort sikt. Men uroen vender snart tilbake igjen, og de blir avhengig av en ny dose med forsikring.

Konsekvenser av sykdomsangst

I takt med å bli oppslukt av frykten, mister personer med sykdomsangst interesse for andre sider ved livet.

Mange blir opptatt av kun én ting – sykdom. De får derfor stort behov for å snakke med andre om sine plager. De føler seg alene med sin frykt, og søker støtte og trøst. Samtidig gjør historier og anekdoter om andre personer som er blitt rammet av alvorlig sykdom stort inntrykk, og virker skremmende.

Forsøk på trøst og oppfordring om å slutte å bekymre seg fra familie og venner har ofte liten effekt. Over tid vil de med sykdomsangst oppleve å få liten forståelse for sine bekymringer fra omgivelsene.

Redselen for å være syk fører ofte tilfeller føre med seg problemer med søvn, nedsatt appetitt, depresjon. Uten profesjonell hjelp, blir det vanskelig å fungere i arbeidslivet. Mange blir nødt til å slutte å jobbe.

Hvorfor får man sykdomsangst?

Som med mange andre psykiske lidelser, har ikke hypokondri én årsak. For en del, starter hypokondri i etterkant av en reell og skremmende sykdomsopplevelse. Man blir alvorlig syk og deretter fysisk frisk igjen, men følelsene er ikke ferdig med den skremmende opplevelsen. Frykten kommer igjen og igjen. Det samme kan oppstå dersom man har opplevd noen man står nær bli rammet av en alvorlig sykdom.

Hos andre kan helseangst oppstå gjennom observasjonell læring og forstyrrelser i tilknytning til omsorgspersoner i oppveksten. Dersom man vokser opp med foreldre som er overdrevent opptatt av sykdom, er det noe som deres barn observerer. Barnet lærer at sykdom er noe man må virkelig passe seg for, og kroppen er noe man må holde under nøye tilsyn. På sikt utvikler dette seg til å bli sykdomsangst.

Psykolog

Psykolog er som regel førstevalget i behandling av helseangst. Det er også det behandlingsalternativet med best dokumentert effekt. Ved behandling av sykdomsangst vil følgende tema være sentrale:

• I første omgang vil hovedfokuset i behandlingen være å hjelpe pasienten til å prøve å se om kroppslige signaler kan forstås på andre måter enn som tegn på sykdom.

• Pasienten vil også bli hjulpet til å få større kontroll over uroen og grublingen for sykdom og til å styre fokus vekk fra kroppen.

• Et svært sentralt ledd i behandlingen er å hjelpe pasienten til å forsone seg med at sykdom og død er en realitet ved livet som ikke kan unngås. Når pasienten får økt aksept for at sykdom ikke er under ens kontroll, og at man ikke kan forebygge sykdommer ved å bekymre seg, vil plagene gradvis bli mindre

.

Medikamentell behandling

Det finnes ikke egne medisiner for behandling av sykdomsangst. Antidepressive medisiner er i en del tilfeller blitt forsøkt benyttet, men i mangel av forskning, er effekten av disse er usikker.

Bedringsutsikter

Som nevnt ovenfor, viser studier at psykologbehandling er effektiv for sykdomsangst. Dette forutsatt at pasienten er villig til å fullføre et behandlingsopplegg. Studier har dokumentert at opptil 80% av pasientene vil enten bli fullstendig kvitt sine plager, eller bli atskillig bedre etter en behandlingsperiode.