Hva er Unnvikende personlighetsforstyrrelse?

Personer med Unnvikende personlighesforstyrrelse ser på verden som et kaldt sted hvor terskelen for å bli såret, kritisert eller avvist er lav. Derfor er man svært opptatt av ikke å gi dårlig inntrykk og ikke gjøre eller si ting som kan vekke andres negative oppmerksomhet. I neste omgang fører dette til at man blir overdrevent fokusert på andres reaksjoner. Man bruker mye tid på å analysere  kommentarer og reaksjoner fra andre mennesker. Dette er en type grubling hvor man konkluderer med at man har dummet seg ut, eller er uønsket av andre.

Utover å være hypersensitive til andres reaksjoner, har personer med unnvikende personlighetstype et normalt følelsesspekter. De har også som folk flest et ønske om å ha nære relasjoner og fungere sosialt. Men overbevisningen om at de er grunnleggende uønskelige og redselen for å bli såret, kommer i veien for å realisere disse ønskene.

De velger derfor å holde seg mest mulig unna andre personer. Spesielt unngår de å danne nære relasjoner. Den ekstreme redselen for å bli avvist av andre, fører til at de tar ingen som helst risiko for å bli kjent med andre.

Konsekvensen av denne måten å håndtere indre usikkerhet på, blir at de får dårlig sosial kompetanse, og blir ensomme. Forøvrig er personer med Unnvikende personlighetsforstyrrelse like intelligente og kompetente som andre.

Forskjellen på Unnvikende personlighetsforstyrrelse og sosial angst

Psykolog

Psykoterapi («kurerende samtaler») er en behandlingsform som tar sikte på å helbrede psykiske lidelser eller å løse et psykologisk problem gjennom samtaler mellom en psykolog og en pasient. Samtalene følger en delvis fast struktur og psykologen vil underveis benytte sin kunnskap til å hjelpe pasienten til å oppleve reduserte plager gjennom positive endringer i følelser, tanker og handlinger. Sentrale ingredienser ved behandling av unnvikende personlighetsstruktur vil være:

• Hjelpe pasienten til å bli bedre kjent med følelser som vedkommende han flyktet fra og opparbeide toleranse og mestringsevne for disse.

• Hjelpe pasienten til å eksperimentere med å omgås andre mennesker i større grad, og ta flere sjanser sosialt. Dette arbeidet vil lede til økt selvtillit og dermed mer interpersonlig trygghet.

• Hjelpe pasienten til å utfordre de negative tolkningene av sosiale situasjoner og det kritiske synet på seg selv slik at bedre selvtillit kan vokse frem.

Medikamentell behandling

Det fins ingen medisiner for behandling av unnvikende personlighetsstruktur. Ved tilfeller av sterk vedvarig angst eller depresjon, kan disse symptomene behandles med medisiner. Medikamentell behandling bør imidlertid alltid være som supplement til psykologbehandling.

Bedringsutsikter

Forskning på unnvikende personlighetsstruktur er relativt begrenset. Sammenlignet med for eksempel mild og moderat depresjon eller en enkel fobi, krever tilstanden som regel en lengre periode med behandling. Forbedring av selvbilde og økt sosial mestring er imidlertid mulig.

Med behandling kan personer rammet av denne lidelsen bli i stand til å knytte bånd til andre mennesker, og leve et fullverdig liv. Uten behandling er de dessverre henvist til et liv preget av ensomhet, depresjon og sosial isolasjon.