Som tidligere år, får vi mange henvendelser angående vinterdepresjon nå som vi er i gang med den mørke årstiden. Her svarer vi på de vanligste spørsmålene om denne tilstanden.
Hva kjennetegner vinterdepresjon?
Vinterdepresjon er en type depressiv lidelse som henger nøye sammen med årstidene. Personer rammet av denne lidelsen, føler seg bra og fungerer normalt gjennom de varmere månedene av året med mye lys. Men så snart høsten setter inn med korte og kalde dager, merker man at humøret forandrer seg og man blir deprimert. Tilstanden forandrer altså seg i takt med årstidene. Kjernesymptomene på vinterdepresjon er:
• Nedstemthet og depresjon (styrke varierer fra person til person)
• Mangel på energi og tiltak
• Forverret selvtillit og selvbilde
• Irritabilitet
• Uro, bekymring, pessimisme
• Søvnplager og tretthet
• Senket eller økt matlyst
• Vektøkning
• Selvmordstanker (hos mindretallet av de rammede)
• Tendens til sosial isolasjon og manglende lyst til samvær med andre
Hvordan vet jeg at jeg har vinterdepresjon og ikke annen psykisk plage?
Vinterdepresjon har mange symptomer til felles med flere andre psykiske lidelser, inkludert ordinær depresjon og generalisert angst. Derfor tar det tid før man kan med sikkerhet slå fast at det dreier seg om vinterdepresjon, og en ikke annen lidelse.
Din historie er en god pekepinn. Dersom du tidligere vintre er blitt deprimert, og uten å motta behandling kommet deg ut av det den påfølgende våren, er sannsynligheten større for at du er rammet av vinterdepresjon. Dersom det er første gang du blir rammet av depresjon, er det inntil videre vanskelig å avgjøre for sikkert. Tilstanden bør da utredes en psykolog.
Kan vinterdepresjon behandles?
Det finnes flere effektive behandlinger for vinterdepresjon. Den vanligste behandlingen er kanskje såkalt lysbehandling, der man rett og slett kjøper en spesiell lyslampe som man i noen timer hver dag sitter i nærheten av.
I tillegg til lysbehandling, opplever mange god effekt av antidepressive medisiner. Disse medisinene må man ta daglig så snart depresjonen melder seg. Effekten kommer som regel etter noen uker, og man må fortsette å ta medisinene i minst 6 måneder.
Et tredje alternativ er psykologbehandling. I behandling hos psykolog blir man bedre kjent med seg selv, og med tanker og følelser som skaper det depressive mønsteret. Man lærer i tillegg strategier for å håndtere og forebygge de depressive plagene.
Hvilken behandling er best?
Alle disse tre behandlingsformene er effektive, ingen er på et generelt overlegen de andre. Personlige preferanser er viktig for valg av behandling. Noen opplever lysbehandling som den minst praktiske, andre igjen liker å kombinere lysbehandling med medisiner eller psykologbehandling. Hos noen kan medikamentell behandling av ulike årsaker være utelukket.
En ny forskningsstudie viser imidlertid at langtidseffekten av psykologbehandling er bedre enn ved lysterapi. Personer i studien som brukte lysbehandling hadde større sannsynlighet for å bli rammet av vinterdepresjon det påfølgende året, sammenlignet med de som gikk til psykolog.