Hva er shoppingavhengighet?

De fleste mennesker opplever fra tid til annen å bruke mer tid og penger på å handle enn behovet skulle tilsi. I slike tilfeller opplever man begjær etter en spesiell vare, som for eksempel klær.

For en person som er shoppingavhengig, står imidlertid ikke begjæret etter å eie en ny gjenstand i sentrum. Her fungerer kjøp som en mestringsstrategi for å håndtere indre uro og underliggende vanskelige følelser.

Folk med shoppingavhengighet er som regel plaget av kronisk stress og angst. Shopping blir en strategi for å distrahere seg fra de vonde følelsene. Ved å legge ut på en handletur vil man midlertidig glemme om problemer og smertefulle følelser, ettersom oppmerksomheten blir rettet mot å kjøpe noe. I etterkant oppdager man imidlertid at problemene er fortsatt til stede, kanskje også forverret.

Konsekvenser av shoppingavhengighet

Det er knyttet flere sekundære problemer til shoppingavhengighet. En åpenbar belastning er de økonomiske problemene som overdreven pengebruk fører med seg. Mange med shoppingavhengighet får problemer med å betale regninger. I tillegg pådrar de seg gjeld. De får også dårlig samvittighet og skamfølelse for å ha dette problemet, og forsøker derfor å holde problemet skjult. En konsekvens av alt dette er at de får dårligere relasjon til partner og familie.

Mange tenker på shoppingavhengighet som et moderne problem, men lidelsen har vært en identifisert psykisk plage siden begynnelsen av 1900-tallet. Problemet er tradisjonelt forbundet med vestlige, komsumerorienterte samfunn hvor materiell velstand har høy status.

Behandling av shoppingavhengighet

Psykolog

Psykologbehandling tar sikte på å helbrede psykiske lidelser gjennom samtaler. Samtalene følger en delvis fast struktur og behandler vil underveis benytte sin kunnskap om psykologi til å hjelpe pasienten til å oppleve reduserte plager gjennom endringer i følelser, tanker og handlingsmønstre. Ved shoppingavhengighet vil følgende være sentrale ledd i behandlingen.

• I første omgang vil det fokuseres på å bevisstgjøre underliggende smertefulle følelser som driver personen til impulsiv pengebruk. Sammen med psykologen vil man kartlegge prosesser som fører til at man mister kontroll og legger ut på unødvendige handleturer, og man vil utvikle strategier for å forebygge disse.

• Man vil jobbe med å lære seg mer konstruktive måter å håndtere uro og stress på.

• En viktig del av arbeidet vil også være å skape en dypere følelsesmessig og personlig endring hvor man kan oppleve økt selvfølelse og indre trygghet og stabilitet, slik at man ikke lenger er avhengig av shopping for å ha det bra.

Som tidligere nevnt, har personer med sårbarhet for angst og stress høyere risiko for å utvikle shoppingavhengighet. Samtidig ser man at andre faktorer som lav selvtillit, perfeksjonisme, økt behov for kontroll og lengsel etter sosial bekreftelse og beundring er fellestrekk som går igjen hos mange rammet av denne lidelsen. Alt dette er det nødvendig å adressere og behandle.

Medikamentell behandling

Det fins ikke medisiner laget spesifikt for behandling av shoppingavhengighet. I noen forskningsprosjekter er antidepressiva og angstdempende medikamenter blitt forsøkt benyttet, men resultatene har ikke vært gode nok til at man har kunnet anbefale disse medisinene som effektiv behandlingsalternativ for denne plagen.

Bedringsutsikter

Det er gjort flere studier for å evaluere effekten av psykologisk behandling for kjøpetvang. Disse viser at omtrent 50 prosent av personene opplever å bli helt kvitt problemet med behandling. Effekten ble også funnet å være tilstede ved langtidsoppfølging. Ytterligere 20-30 prosent av pasientene rappoterer betydelig forbedring, men med enkelte tilbakefall av kjøpeimpulser som man ikke klarer å motstå. Kun et lite mindretall av pasientene har rapportert overhode ingen positiv effekt av behandlingen. Ut ifra disse studiene å bedømme, må derfor prognosen for den som er shoppingavhengig sies å være god.